bob

bob

past tense, past participle - bobbed; verb

(to move (up and down): The cork was bobbing about in the water.) vippe/duppe opp og ned; gå i rykk og napp

I

subst. \/bɒb\/

1) (hengende, dinglende gjenstand) vekt, senkelodd, kule, linse (på pendel), dusk(er)

2) hårknute, hengekrøll, bobbet hår, kupert hale

3) (spesielt sport) bob, tømmerslede (amer.)

4) (ved ålefiske) agn (ofte en bunt meitemarker)

II

subst. \/bɒb\/

1) kast, rykk, puff

2) kniks, bukk

3) bob (sekvens eller variasjon i klokkeringing)

III

subst. (flertall: bob) \/bɒb\/

(gammeldags, hverdagslig) kallenavn på ➢ shilling

be eighteen bob in the pound (slang) være litt kort, ikke være av de smarteste

• she's only eighteen bob in the pound, you know

hun er litt kort, vet du

IV

verb \/bɒb\/

1) bevege seg opp og ned, humpe, hoppe, dingle

2) bukke, neie

3) smelle, støte (til), stikke

• he bobbed his head into the room

han stakk hodet inn i rommet

4) (sport) kjøre bobsleigh

bob and curtsy neie og knikse

bob for glefse etter, nappe etter

• bob for cherries

nappe etter kirsebær

bob to somebody bukke\/neie for noen

bob up dukke opp

• that question often bobs up

det spørsmålet dukker ofte opp

bob up for again (hverdagslig) komme opp igjen

V

verb \/bɒb\/

bobbe (hår), kupere (hale)